Hugleiingar um grna orku

- ra mentunarvikuni Sunda Kommunu 2010

 

Fyrri partur er hugleiingar um hugtaki grn orka og um orkustu heimsins.

 


Gu fundarflk. Summarstevnurnar eru um at vera linar fyri r, n Sunda kommuna hevur valt at hava mentunarviku seinast august. Eg haldi ta er gott, at kommunan roynir at fa nsina fram r gra skinninum, so kommunan verur meira sjnlig millum festivalar, stevnur og onnur tiltk.

 

Hugtaki Grn orka

Ta var grna orku vit skulu ra um dag. T hugtaki grn orka verur brkt, koma vit ofta tankar um vatnorku, vindorku, sjar­falsorku, slorku, jarhita og kanska okkurt afturat, alt eftir hvnn t spyrt. Froyum kenna vit enn mest til vatnorku og vindorku.

 

Taka vit vatnorku, kann ein spyrja seg sjlvan, um ein turr argeil kann vera grn? Er hon grn, t einki vatn er henni? Einki artutl og sj? Eingin makapirra, sum sktur seg undir arbakkan, t t kemur framvi? Eingi smkykt? Eingin fuglur, sum baar sr? Einki buldrandi djr arfri? Lti og einki lvfriligt margfeldi hesum harrans ri 2010, sum er r lvfriliga margfeldisins. Her vera eingi fyrilit tikin. Ta verur skori hls. Bulurin verur kvettur tvrturav. Ikki ein dropi skal framvi. Men eg hoyri ongan lemjandi sorgargrt, bert tgn, deyatgn.

 

Men vindmyllurnar, tr mugu vera grnar. Hesir hvtu einglarnir, sum rtta seg upp mti himmalinum og nrmast bija jususppa koma vi meira vindi, so ta kann vera ljs yvir landi, mean veingjasui fer vi vindinum um dalar og fjll. Hv eru vindmyllurnar hvtar og ikki grnar? Grnar sum grsi og trini? Ella grar sum klettar og skursl?

 

Flk, sum hava skil fyri litum siga, at litir kunnu virka okkum, og at vit ngvum frum seta ein lit samband vi eitthvrt. tlar t selja eina vru ella eitt hugtak, rur millum anna um at hava tann rtta litin.

 

Taka vit tr hvtu vindmyllurnar fyrst. Hvtt seta vit samband vi reinleika, sakloysi, meinaloysi. Ta er j moyggjarliturin, brurin renn fyrstu hjnarbandsnttina, mundi eg sagt. Men seinastu mongu rini er hvti liturin eisini knttur at deyanum gjgnum hvtu kistuna. Soleiis royna vit eisini at broyta fatanina av deyanum. Men sorgin er svrt enn, haldi eg.

 

Men hv er orkan so grn? Tann grna litin seta vit samband vi grur, nttru, vn, tryggleika. Gras er grnt, tr eru grn og ungdmurin er grnur. Har ta er grnt og ungt, har er ta lv og reint. Grn orka kntir grur, reinleika og nttru afturat sr. Eitt sngt hugtak, sum ofta skal lsa ta vugta av at vera grnt og ungt og lv.

 

Nei, lat okkum kalla ein spaka fyri ein spaka. Ikki grn orka, men vatnorka og vindorka. Lat okkum minnast til, at vatnorka kemur r um r okkara nrumhvrvi, sum stran mun liggja turrar, grar og deyar. Vindorka stavar fr vindmyllum, sum smdnar rtta seg hgri og hgri upp mti himmalinum og senda stt hvlla dun um heiar og fjll. Hetta er stug orka, t at vatnorka er stugari enn vindorka.

 

Strsti fyrimunurin er, og ta er serliga komi fram hesi seinastu rini, at framleislan av orku r vindi og vatni hevur lti CO2 tlt vi sr. Men framleisla av vindmyllum krevur ngv tilfar og ngva orku. Um nkur r skulu tr skiftast t og takast niur, og t fer at bera illa til at endurvinna ein stran part av  tilfarinum, serliga veingirnar.

 

 

Undanbrekka av oljutindinum

hugin fyri rum orkuskipanum enn skipanum vi olju, er vaksin ngv seinastu 10-15 rini. Grundin til ta er, at ta verur alt meira viurkent, at oljan er ikki ein tmandi orkukelda. Ta hevur nkur r veri tosa um, nr vit munnu fara at koma upp hgsta oljutindin. Nr koma vit hagar, at framleislan av olju ikki veksur meira. Ta er ngv sum bendir , at ta jst er hesum rum, at vit ganga eftir oljutindinum. Um f r verur undanbrekka. Undanbrekka plagar at vera lttari enn mtbrekka, men ta verur ta neyva hesum fri. Knini ganga fyri. Ta verur minni og minni av olju sogi upp r mir Jr. Mir Jr verur slept, sum ein geld kgv. Oljuslept. Ta gongur naka longri til hon verur gassslept, og uppaftur longri til hon verur kolslept.

 

Tey seinastu rini hava vit, menniskjuni jrini og serliga sokallaa vestur­heiminum, brkt gar trggjar milliardir tons av olju um ri, og naka tilsvarandi av bi gassi og koli. Bara flkini USA brka umlei 25% av allari oljuni. Tey burdu brkt ein 25.-part, um ll heiminum skuldu brkt lka.

 

Olja verur brkt til framleislu av llum handan slag. Sum orkuberi, sum tilfar og sum hjlparevni. Men undanbrekkan kemur, jst sum allur heimurin er farin rull. Alt skal flytast, og ll vilja flyta seg.  Trggjar milliardir indarar og kinesarar standa longum birum fyri at fa fatur einum bili. Kanska 1 milliard av bilum. Hugsi tykkum tilfari og orkuna, sum skal brkast til at framleia bilarnar. Og so skulu bilarnir koyra. Brka teir tveir litrar um dagin av olju, koyra einar 40 km part, so brka teir knappar 3 millinir tons av benzini og diesel um dagin. Ta er ein milliard tons um ri, ella umlei ein triingur av dagsins oljuntslu.

 

Hetta verur ikki sagt, t at eg misunni indarum og kinesarum sama livihtt, sum vit hava havt seinastu 30 rini, men bara fyri at vsa , hvussu ilig tilfarsntslan og orkuntslan verur til flutning, um ll skulu upp okkara sti.

 

Nkur flk eru eisini bundin av olju til upphiting, elframleislu og til hvusvinnuvegin, t.d. froyingar. Fleiri og fleiri vilja hava olju, men ta verur bara minni og minni til av henni. Verur eingin vfevnd orku­loysn funnin skjtt, fer prsurin olju upp, langt upp.

 

Heimsbskapurin verur endavendur. Flutningur av vrum og flki minkar munandi. Einki lambskjt r New Zeelandi, og einki oksakjt r Brasiliu. Made in China verur sga. Summar­ferin til Kreta ella Maldivurnar helst eisini. Soleiis sggja summi framtina um f r, onnur ivast enn.

 

Men, gu hoyrarar, lat meg ikki mla tann grbeinta linan hesum sinni, men bert stafesta, at olja er ikki grn, gass er ikki grnt og kol er ikki grnt. Men hvat er so grnt?