Til minnis um manningina Sjborgini

horvnir Norhavinum 2. aprl 1998.

 

Trolbturin Sjborgin gekk burtur Norhavinum tann 2. aprl 1998 um kvldi.

Vi vruTonny, sonurin Hannus, versonurin Smun Pauli, Hilbert og Atli.

Tonny og undirritai vru svgrar.

 

Oh, Atlantshav,

t fjrur er kyrrur,

ei hvtir ml ella sandi,

t vtar barnaftur

vesturskini

renna stein av steini,

t brn tanga vi tru

kvldarkvirru

drekka seg tysta

av djphavsins teskandi tutli,

t vru bondini kntt.

 

Oh, Atlantshav,

vi tn eymjka barm,

t btur  liggur lagin st

vi gyltum fongi rmi,

og orleys eygnabr

fr manni til konu

fr syni til mur

siga alt,

t vru bondini kntt.

 

Oh, Atlantshav,

vi hvtum faksi

hvrjari bylgju,

t kntast spengur

um strisvl,

og stillfrir menn

meta hvnn

dagandi aldurygg,

t mur og konur

vi bivandi hjarta

hyggja langtandi t yvir fjrin,

t vru bondini kntt.

 

Oh, Atlantshav,

so drabart

so gvumilt

so nileyst,

hesafer

gav Sjborgin eftir,

og fimm

av tnum frgu synum,

teim gavst t

vta grv,

n syrgja tt og vinir.

 

Hvat megna or

lvsins tyngstu stundum,

t tr vata eygu og kynn,

t lvsins bylgjur brta?

Og t?

 

 

sorgini

koma tey gu minnini fram,

og Tonny,

t sum ungum rum

valdi sjlvi

sum tn lvsveg,

t sum tilkomnum aldri

fekst teir yngru vi tr,

legi teim lag ,

vsti teim lit,

t hugdi frameftir

sst loysnirnar,

royndi hugflogi,

ta var ttt ltta lyndi.

 

Og tit fra yngru

vi dgum fyri framman

ljsum og myrkum,

tit vru tiknir burtur,

n hugurin

til lvi

og havi

og fiskivinnu

var sigandi.

 

Tit fimm

gingu so vl lag,

eitt thavsins

dreymali,

har ein opin hond,

eitt lti or,

eitt hvubr,

eitt sml,

var alt

sum skuldi til.

Tit eru farnir.

 

Eftir sita tykkara kru

vi teim gu minnunum

tyngd av sorg.

Gu hjlpi tykkum,

mur og fedrar,

konur og brn,

systkin,

n og komandi tum.

 

Friur veri

vi minninum

um manningina

Sjborgini;

Atla, Hannus, Hilbert,

Smun Paula og Tonny.

                                                if1998apr